Søndag 11. oktober kl. 13.00 kan du få høre historien om frakteskuta «Urda» og hennes utrolige førsteskipper Knut Aga.
Knut Rogdeberg forteller – velkommen til Minemagasinet for en hyggelig og inspirerende formiddagsstund.
Vafler og kaffe selges ved Urda’s Venner.
Billett 50 kr
Velkommen til ny utstilling på Galleri Rød Herregård 10. oktober kl. 12.00, Glenn Skibsted.
10. oktober kl. 12.00 åpner en ny utstilling på Galleri Rød Herregård der Glenn Skibsted stiller ut sine vakre malerier.
Glenn Skibsted er vokst opp i Halden og er nå bosatt i Tistedal. Han har tidligere deltatt på utstillinger både i Norge, USA, Italia og Østerrike. Den kommende utstillingen på vakre Rød Herregård er likevel hans første, store separatutstilling. Det er også første gang folk i Halden får en mulighettil å oppleve hans vakre malerier.
Den menneskelige natur, lys og miljø er basen i hans arbeider, som scener fra hverdagen hvor det å tenke, føle og handle er et naturlig ledd i utviklingen mellom mennesker.
Utstillingen åpner lørdag 10. oktober 2015 kl. 12.00 av Kristin Søhoel fra Østfoldmuseene, og Ove Billington vil glede oss med gode pianotoner.
Åpningstidene er lørdag og søndag kl. 12.00 – 16.00 og utstillingen avsluttes søndag 18. oktober.
Se en kort informasjonsvideo om Storedal Kultursenter. Videoen forteller om Sansehagen, lydskulpturen «Ode til lyset», amfiet og helleristningsutstillingen.
Merkestein 4 langs vollen, mellom Wegnerbrakka og Borregaardsveien 5. Foto: Espen Nordenhaug
Bli med på digital vandrings langs Olavsvollen! Konservator Mona Beate Vattekar ved Borgarsyssel Museum tar deg med langs Olavsvollens løp fra Borregaard i sør til Borgarmen i nord.
Langs stoppene underveis forteller hun om funnene som er gjort i forbindelse med utgravninger langs vollen og i området innenfor middelalderbyen.
Klikk på punktene i kartet for å åpne videovinduene. Klikk deretter utenfor videområdet, hvor som helst på kartet, for å lukke videovinduet.
Foredraget Mannen, bølgen og det farlige fjellet. Mandag 2. november, Kafé Galeien på Isegran kl. 18.30
Fredrikstad og Omegn Geologiforening inviterer til foredrag på Kafé Galeien på Isegran mandag 2. november kl. 18.30. Hvordan oppstår fjell og fjellkjeder? Og hva er det som gjør fjell ustabile og farlige? Geolog Henrik Svensen forteller i dette foredraget om vår fascinasjon for fjell, om hvorfor Mannen ennå ikke har rast ut – og hvorfor folk i Fredrikstad bryr seg til tross for at Østfold er det eneste fylket i Norge uten fjell.
Geolog Henrik Svensen.
Svensen kommer fra Fredrikstad, er forsker ved Universitetet i Oslo og har skrevet bøker om både fjell og naturkatastrofer:
-Bergtatt. Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde. (Aschehoug 2011)
-Enden er nær. Om naturkatastrofer og samfunn. (Aschehoug 2006)
Det er gratis entré og det blir servert kaffe og kake.
Mandag 2. november
Kl. 18.30
Kafé Galeien, Isegran, Kråkerøy
For mer informasjon om Svensens forskning og formidling: https://henriksvensen.wordpress.com/
Innspilling av serien «Helt perfekt» på Rød herregård. Foto: Hilde Marthinsen
Mandag og tirsdag denne uken har Rød Herregård huset filmteamet til den populære TVNorge-serien Helt Perfekt med stand-up komiker Thomas Giertsen i hovedrollen.
Teamet var på befaring på museet i midten av forrige uke og fant fort ut at stedet var helt perfekt som location for innspilling av en av de kommende episoden i serien, som blant annet handler om rollespill.
Som ansatt har det vært morsomt å se huset fylt med liv og røre, og ikke minst folk i tidsriktige klær. Man kunne nesten få litt følelsen av Downton Abbey i miniatyr, når man møtte butleren i hallen.
Serien ble kåret til beste humorprogram ved Gullruten 2012 og Gullruten 2013. Vi gleder oss til å se denne episoden fra Rød Herregård. Det er flott at museet kan formidles også gjennom TV-mediet.
Det er for øvrig ikke første gang det er gjort filminnspilling her. I 2006 ble den populære NRK-serien Herskapelig med Toppen Beck lagt til Rød Herregård
Bli også med vår egen formidler Kristin Søhoel rundt i huset og hagen i digital form –>
RS1 igjen for fulle seil! Foto: Torvald Knudsen
Nytt Åpent museum på Kystmuseet Hvaler
Redningsskøyta RS1 «Colin Archer» har aner tilbake til båtbyggeriet i Kjellvika på Spjærøy. Båten er vernet og et nasjonalt klenodium; den eies formelt av Norsk Maritimt Museum, men driften er satt bort til private. I mange år nå har «Colin Archer» seilt som lystfartøy. Men i mars 2013 skjedde katastrofen: Båten brenner!
VHFen om bord på RS1 er brent i stykker.
Foto: Tor E. Gransæther
Tor Erling Gransæther, nåværende skipper på «Colin Archer», kommer til Kystmuseet Hvaler under Åpent museum for å fortelle om brannen og gjenoppbyggingen av båten og om forberedelsene til deltakelsen i Tall Ships Races 2014 og regattaen fra Nederland til Norge.
Og hva har så dette med båtbyggeriet i Kjellvika å gjøre? Ikke så mye kanskje, men likevel: På slutten av 1800-tallet var Colin Archer på besøk hos båtbyggerne her på Spjærøy for å dokumenter og lære hvordan de berømte hvalerskøytene ble bygget. Mye av denne lærdommen overførte han til los- og redningsskøytene som han senere konstruerte og bygget. Så i RS1 finnes det også litt av hvalerskøyta!
Gransæth05er.
Tor Erling Gransæther er 49 år, har vokst opp med mor og far i skøyte og var mannskap på RS1 fra barndommen til ung voksen alder. Han har seilt det meste av Europa, samt Atlanteren, Karibia, Sør- og Nord-Amerika. Skipper på RS1 siden 2011, i samarbeid med «gamleskipper’n» på RS1 gjennom 40 år: Knut von Trepka (still going strong) og hans sønn Christian. Ellers er han gårdbruker på Hurum.
Tid: Onsdag 11. november kl. 19:00
Sted: Kystmuseet Hvaler, Nordgården Dypedal, Dypedalsveien 37, Spjærøy
Velkommen!
Fabrikkbarna. Foto: Svante / Østfold fylkes billedarkiv.
Vi vet at etter all sannsynlighet bodde de tolv barna på bildet over i arbeiderboligen St. Olavs Vold, som i dag står innenfor Borgarsyssel Museums område. Hvem var de? Hvem tok bildet? Hva slags barndom hadde de og hva slags liv hadde de foran seg? Ville disse barna brydd seg om at barndomshjemmet deres er i ferd med å vitre bort?
Det er bakgrunnen for vår første sak i serien vi har valgt å kalle Dypdykk. Dessverre er dette et aktuelt tema i disse dager. Ingeniørboligen Borregaardsveien 5 står i fare for å bli revet, og St. Olavs Vold trenger omfattende rehabilitering. Industribygningene på Borgarsyssel representerer Sarpsborgs viktigste moderne historie, en historie vi står i fare for å miste dersom bygningene ikke blir bevart.
Gjør et dypdykk i historien
Dypdykk er Østfoldmuseenes nye plattform for digital historiefortelling. Plattformen legger til rette for bruk av store bilder, video, kart og andre digitale virkemidler som vi håper og tror at vil bidra til å formidle historiene på en god måte og gjøre de mer interessante for publikum.
Arbeiderbrakka St. Olavs Vold. Foto: Espen Olsen, hubro.org
Østfoldmuseene inviterer til julearrangementer. Se oversikten her.
Museenes populære julearrangementer og julemarkeder har etterhvert blitt en tradisjon for veldig mange mennesker. Her gir vi deg den komplette oversikten over hva som skjer hvor og når på museene i førjulstiden.
Klikk deg videre for å lese mer om de ulike arrangementene. Meld deg på vårt Facebookarrangement for å følge med.
Julemarked Fredriksten festning i 2010. Foto: Visit Halden
21. og 22. november kl. 12.00 – 18.00
Mange salgsboder med masse spennende varer både inne og utendørs. Det blir også sang, musikk og dans med lokale musikanter – og alle kan være med å gå rundt juletreet!
På festningsmuseene har de i år vist byjubileumsutstillingen Halden 350 år «Vi, de priviligerte?».
Siw Nordgård pynter i Snekkenes. FOTO: Christine Lande
29. november kl. 11.00 – 16.30
Årets julemarkering på Borgarsyssel vil ha en litt annen form enn det tradisjonelle julemarkedet som har vært på museet. I stedet for to dager med marked og juleshopping, vil vi heller lage en skikkelig opplevelsesdag med fokus på de gode julefortellingene, den gode stemningen, de glemte tradisjonene og de aktiviteter man kan gjøre sammen med venner og familie.
Julepyntet tre, Rød herregård. Foto: Espen A. Nordenhaug
29. november kl. 12.00 – 16.00
Vi inviterer små og store til juleverksted på kjøkkenet på vakre Rød herregård i Halden. Her skal vi lage gammeldags julepynt og fortelle deg julefortellinger om blant annet om tradisjonen med juletre. Kristin som jobber hos oss vil også fortelle deg en fortelling om nissen – en fortelling hun selv har skrevet. Vi skal også synge gamle norske julesanger og sette ut grøt til nissen på låven.
Vi håper på snø og julestemning på Folkenborg 30. november. Foto: Hilde Lauvland
29. november kl. 13.00 – 16.30
Første søndag i advent blir det juleverksted og hygge for store og små i de koselige stuene på Folkenborg museum!
Fra julemessen i 2007. Velkommen til Kanalmuseet 1. desember. Foto: Ragnar Kasbo
29. november kl. 11.00 – 15.00
Det blir hyggelige juleaktiviteter for store og små på Ørje Brug i år også. Det blir julemarked, juleverksted, barna kan bake pepperkaker og høre julefortellinger.
Her blir det salg av masse rart som hører julen til, og ikke minst kan du kjøpe og nyte julekaker, julebrus og julekaffe!
Velkommen til julemarked på Kystmuseet Hvaler 5. desember. Foto: Morten Skadsem
5. desember kl. 12.00 – 15.00
Hvaler kulturvernforening og Kystmuseet Hvaler inviterer til julemarked på museet for sjette året på rad. Lørdag 5. desember kl. 12-15 fylles museumsområdet med god, gammeldags julestemning, og stuene er pyntet til jul på gammeldags vis.
Fra jul på herregården i fjor. Foto: Espen Nordenhaug
6. desember kl. 12.00 – 16.00
Det blir sang og musikk, historiefortelling, turer med hest og kjerre, og ekte gammeldags julestemning som bare Elingaard kan det! Mat og drikke vil du finne, og du vil også få mulighet til å gjøre litt julehandel, både i vår museumsbutikk og i våre markedsboder. Aktiviteter for hele familien!
Valentin byr på søtsaker under tidligere herregårdsbesøk. (Foto: Hilde Marthinsen, Østfoldmuseene)
6. desember kl. 12.00 – 16.00
Vi åpner opp dørene på vakre Rød herregård og vil vise frem herregården og gamle juletradisjoner for publikum.
Verket – snart klart for julegate. Foto: Espen A. Nordenhaug
13. desember kl. 12
Julegaten i Verket i Moss åpnes 13.desember og selvsagt vil Moss by- og industrimuseum invitere til varme arbeiderstuer i Verket 20. Fullt program og oversikt over juleaktivteter kommer om litt.
Stemningsrapport julemarkedet på Fredriksten festning i 2014.
21. og 22. november kl. 12.00 – 18.00 arrangeres det tradisjonsrike julemarkedet på Fredriksten festning. Det blir mange salgsboder med masse spennende varer både inne og utendørs. Det blir også sang, musikk og dans med lokale musikanter – og alle kan være med å gå rundt juletreet!
På festningsmuseene har de i år vist byjubileumsutstillingen Halden 350 år «Vi, de priviligerte?«. Siden sommeren har publikum kunnet stemme på sin favorittgjenstand i denne utstillingen. Søndag 22.11 kl 12.30 vil direktør ved Halden historiske Samlinger, Gaute Jacobsen kåsere – og litt senere (kl 15) vil han kunngjøre hva som ble «årets gjenstand» (den med flest stemmer).
Bla i utstillingskatalogen for å se gjenstandene og avgi din stemme her –>
Velkommen til en spennende og stemningsfull opplevelse på Fredriksten festning i Halden 21. og 22.november!
http://www.visitoslofjord.no/no/produkt/?TLp=198636#sthash.gLgI6Prt.dpuf
Flott julestemning på Fredriksten festning under julemarkedet.
Verket Moss og de gamle arbeiderboligene. Foto: Espen A. Nordenhaug
Søndag 13. desember kl. 12 -15
Verket 20 holder åpent alle søndagene i desember unntatt søndag mellom jul og nyttår. I den tidligere arbeiderboligen Verket 20 kan du se utstillingen Fra Moss jernverk til Peterson Moss.
Søndag 13. desember, samme dag som julegaten på Verket åpner, selges julegløgg og pepperkaker fra kjøkkenet mellom kl. 12 og 15.
Gråtass på Folkenborg Museum. Foto: Ingrid Brødholt
Gråtass i Norge – Grålle i Sverige – Lille Grå i Danmark – Little Grey Fergie i England – Grauer Fergie i Tyskland. Kjært barn har mange navn og i Norge kan den lille grå «folketraktoren» Ferguson TE20 uten overdrivelse kalles en institusjon. En av Norges aller eldste gråtasser er å finne på Folkenborg museum. Gråtassen er månedens gjenstand for februar 2015.
Landbruk i Østfold er et av Folkenborg museums tematiske ansvarsområder. I den samlingen inngår et bredt spekter av maskiner og redskap som har vært nødvendige for all slags dyrking. Samlingen på vel ti traktorer representerer perioden fra 1918 til 1976. Av disse er fire såkalte gråtasser. En av dem tjener som «klatretraktor» for barn på museumsbesøk. De øvrige tre er henholdsvis en vanlig gråtass fra 1950-tallet, en Ford-Ferguson fra 1939 og den aller eldste er en 1937-modell. Dette er en såkalt Ferguson-Brown. Den har jernhjul og en tønneformet motor fra Brown. Det ble kun produsert 1500 eksemplarer av denne modellen. Rundt tjue av disse kom til Norge og Folkenborg museums eksemplar er en av de eldste. Det kan man se når man leser dens lave serienummer.
Hydraulisk system. Trykk for å forstørre. Foto: Ingrid Brødholt
Tidlig i 1930-årene fant Fergusson den mest effektive løsningen med å koble sammen traktor og plog. I dag kjenner vi denne oppfinnelsen som et trepunkts hydraulisk koblingssystem; Fergussonsystemet, en oppfinnelse som førte til et større teknologisk paradigmeskifte internasjonalt. Alle andre hadde redskap som ble hengt etter traktoren og gikk på egne hjul. De krevde større plass og utnyttet traktorens trekkraft dårligere. Fergusons traktorer var dessuten lette og prisgunstige. Selv om de ikke var skapt for de tyngste oppgavene, ble de raskt populære og var et godt supplement til datidens landbruk hvor hesten fortsatt hadde en betydelig plass. I dag er trepunktsystemet i bruk på alle landbrukstraktorer.
Klikk på de røde punktene for å se detaljer. Klikk utenfor for å lukke vinduet.
Denne kjente og kjære sliteren i det norske landbruket – Gråtassen – har blitt faglig og fint dokumentert i den siste boka til Kjell Ola Dahl.
Onsdag 4. februar kommer han til Folkenborg museum og forteller om denne grå sliterens historie og dens betydning for byggingen av det nye Norge etter 2. verdenskrig. Det er snart 70 år siden de første Gråtassene kom til Norge. Fortsatt er tusenvis av disse traktorene i bruk her i landet, på hytter og på småbruk, på bratte jorder, som snøryddere og som nostalgiske symboler fra en svunnen tid. Stadig større og sterkere traktorer kommer på markedet, men Gråtassen blir likevel ikke glemt.
Mylord, produsert av Gløy i København ca 1905. Foto: Bjørn Høie
Folkenborg museum har som ett av få museer i landet en samling av personkjøretøy for hest som formidles aktivt, og som det forskes i. Samlingen har en stor variasjon i typer fra tidsrommet 1800 til 1920. Alle har vært mer eller mindre vanlige på veier og gater. Felles for de alle er at de representerer en teknisk og stilhistorisk utvikling som knytter de opp mot en tilsvarende utvikling ute i Europa.
Mylord, prod. i Norge ca. 1880. Foto: Bjørn Høie
Norge har vært en stor eksportør av råvarer som trelast, metaller og is. Skutene som seilte ut med dette, bragte med seg varer tilbake som f.eks. bygningsartikler, krydder, tekstiler, møbler og hestevogner.
Museets utstilling av vogner og sleder er gjenstand for stadige endringer og omrokkeringer. For tiden har vi satt ekstra fokus på vognfabrikant O. Sørensen. I den forbindelse er det også publisert et temahefte som selges i museet.
For å kunne gi en best mulig innføring i konstruksjon av slike hestekjøretøy har vi i fått produsert plansjer i full størrelse med navn på de viktigste enkeltdelene som henger i utstillingslokalene. En noe redusert versjon gjengis her på nettsiden.
Klikk på de grønne markørene for å se detaljbilder av enkeltdelene. Klikk deretter på bildet utenfor popup-vinduet for å lukke.
Jul på Rød var meget populært. Her fra en julepyntet ballsal. Foto: Espen A. Nordenhaug
Søndag 6. desember holdt Rød herregård i Halden åpent for publikum med julepyntet ballsal og konsert med Blåsekompaniet. Denne gangen fikk publikum utforske herregårdens mange rom på egenhånd, noe som tydeligvis var populært. Drøye 100 mennesker var innom herregården i løpet av søndagen – det er et tall vi er meget godt fornøyd med! Se bildegalleri nederst på siden.
Julestemningen ble satt med vakker julemusikk på piano i finstuene. I ballsalen hadde vi pyntet et tre slik man gjorde det i Norge på 1890-tallet, supplert med tidsriktige leker rundt treet. Og da Blåsekompaniet avholdt sin konsert ved det vakre treet økte julestemningen enda et hakk. Det eneste som manglet var et lett snødryss på utsiden.
Museet er glade for at så mange viste interesse for vakre Rød herregård. Vi fikk til og med en liten visitt av Haldens ordfører i løpet av dagen. Fikk du ikke anledning til å besøke oss? Da kan du utforske herregårdens mange rom digitalt i plantegningene under. Klikk på punktene for å se korte videosnutter.
|
PS! Første søndag i advent arrangerte museet juleverksted i det flott kjøkkenet på herregården og publikum kunne lære å lage juletrepynt slik den blir beskrevet av nordlysforskeren og læreren Sophus Tromholt i 1890. Han var ivrig etter å opplyse barn og voksne i det kalde nord om hvordan man sammen kunne lage julepynt til julegranen i ukene før jul. Museets ansatte tok utfordringen med å lage pynten etter hans oppskrifter, og bestrebet oss på å følge hans instruksjoner så lang dagens materialer tillater det, men vi innrømmer at vi måtte ty til limpistol i stedet for å bruke fiskelim! |
Østfoldmuseene har ledig stilling gjenstandskonservator
Interesse for nyere tids kulturhistoriske gjenstander?
Østfoldmuseene avd. Museumstjenesten søker en vikar i 100 % stilling som gjenstandskonservator for nyere tids kulturhistoriske gjenstander. Vikariatet gjelder fra 1. mars 2016 til 31.12.2016, med mulighet for forlengelse. Stillingen er en del av fellestjenesten for samlingsforvaltningsarbeidet i Østfoldmuseene.
Arbeidsoppgaver:
Søkeren bør ha utdanning som konservator i gjenstandskonservering eller tilsvarende.
Det er nødvendig med førerkort. Fast oppmøtested for stillingen er på Trollull fellesmagasin, Mysen.
Vi kan tilby en spennende og utviklende stilling i et inkluderende kollegafelleskap.
Ansettelse skjer på de vilkår og med de plikter som fremgår av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Lønn i henhold til HSH overenskomsten.
Søknad med cv og referanser sendes elektronisk via Finn.no
Frist 07.01.2016.
Om Østfoldmuseeene:
Østfoldmuseene ble etablert 1. januar 2010 og er en sammenslutning av Borgarsyssel Museum (Sarpsborg), Folkenborg Museum (Mysen), Fredrikstad Museum, Halden historiske Samlinger, Haldenvassdragets Kanalmuseum (Ørje), Kystmuseet Hvaler, Moss by- og industrimuseum, Museumstjenesten i Østfold og Østfold fylkes billedarkiv. Det er i dag 60 ansatte i Østfoldmuseene.
Vår visjon er Vi fornyer og forundrer!
Konservator Mona Beate Buckholm Vattekar og formidler Hilde Serine Krogstad er med i årets julekalender på Radio Prime Sarpsborg. Foto: Espen Nordenhaug
I disse førjulstider henter vi opp en sak fra arkivet. I 2011 bidro Mona Beate Vattekar og Hilde Serine Krogstad fra Borgarsyssel Museum i Radio Primes julekalender som tok for seg juleforberedelsene slik de var før i tiden. Gjennom 16 innslag ga de deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene. Hør innslagene nederst på siden.
JULEN 2011
Radio Prime Sarpsborg presenterer i år en annerledes julekalender. Fra 1. desember kan du hver hverdag fram til jul høre Østfoldmuseenes Mona Beate Buckholm Vattekar og Hilde Serine Krogstad fortelle deg hvordan juleforberedelsene var før i tiden. Du kan også høre innslagene her hos oss.
HØR INNSLAGENE NEDERST PÅ DENNE SIDEN.
Gjennom i alt 16 innslag vil de gi deg et innblikk i de tradisjonelle juleforberedelsene – fra hvordan slakteprosessen foregikk til ølbrygging og fram til det store julemåltidet.
Innslagene sendes først i programmet Tidenes Morgen som går på Radio Prime FM 106,5 i tidsrommet 07.00 – 10.00 alle hverdager fram til jul. Programmet er også tilgjengelig gjennom deres nettsider. Deretter vil innslagene bli publisert fortløpende på denne siden.
Mange forbinder jul med god mat. Så gjorde man også før, og julemåltidet bestod av mat som man ellers i året ikke spiste mye av. Hva man spiste varierte i de ulike landsdelene alt ettersom hva man hadde tilgang til. Langs kysten var fisk den viktigste matressursen mens i innlandet var kjøttretter mer vanlig.
Maten skulle stå på bordet gjennom hele jula, helt til hellige tre kongers dag den 6. januar, og alle som kom innom i løpet av jula måtte spise litt. Det er flere forklaringer til denne skikken. Hilde Serine forteller mer i lydklippet under.
ØSTFOLDMUSEENE ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL!
Den første juletrefesten vi kjenner til ble arrangert allerede i 1840-årene. Opprinnelig var juletrefesten et veldedighetsarrangement som ble iverksatt av prestefamilien i bygda, skolemesteren og/eller søndagsskolelæreren. I lydklippet under forteller Mona Beate mer om juletrefesten som tradisjon, også her i Østfold.
Storrengjøring av hjemmet foretas gjerne i forbindelse med markeringen av julehøytiden. Før i tiden var nok storrengjøringen ofte enda mer grundig, og husfruene hadde sjelden tid til å stille. Dørterskler, bord og stoler skulle skures og fjøs og stall skulle sopes. Noen steder ble til og med gårdsplassen feiet. I dag er det Hilde Serine sin tur til å fortelle deg mer.
Å skyte inn jula med kraftig smell fra børse, pistol eller kruttminer ble praktisert helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det var vanlig å skyte ett eller tre skudd fra gårdstunet. Skuddene ble besvart med nye skudd fra nabogårdene. Slik holdt man gjerne på helt til kruttet tok slutt – alle ville være den som løsnet det siste skuddet. Også denne skikken forbindes med overtro, noe Mona Beate forteller mer om i lydklippet under.
Før i tiden hørte det med til sjeldenheten med hel kroppsvask. Til jul skulle imidlertid alle bade, «enten det var nødvendig eller ikke». Først badet mannen på gården, deretter kona og barna og til sist var det tjenestefolkene sin tur. Badevannet måtte så stå til 1. juledag før det kunne tømmes ut – ellers kunne de underjordiske bruke vannet til å få makt over menneskene som hadde badet i det. Hilde Serine forteller mer i kydklippet.
Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her. Dette er reprise fra 6. desember.
I romertiden ga man hverandre gaver som en del av et gjensidighets- og belønningssystem som minner om det vi finner i det før-industrielle norske bondesamfunnet. På den tiden foregikk gaveoverrekkelsen på nyttårsdagen den 6. desember (Nikolasdagen). Det var først på 1500-tallets Tyskland at gaveutdelingen ble flyttet julaften for å knytte det mer til Jesusbarnet – Guds gave til menneskeheten. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.
Juletreet har sin opprinnelse i håndverkerlaugene i Sør-Tyskland og Sveits på 1500-tallet og spredde seg via Danmark og til Norge. Det første norske juletreet vi kjenner til er fra 1820-tallet. I begynnelsen var det et by- og rikmanssfenomen, men ble snart også vanlig for folk flest. Treet er i seg selv et symbol på liv. Hilde forteller mer om juletreskikken i lydklippet under.
Lucia var en romersk jomfru som levde i Syrakus på Sicilia. Hun ble angitt av sin hedenske forlovede for brudd på keiserens lover og døde med en brennende lampe i hånden. Navnet ble etterhvert assosiert med Lucifer (djevelen) og vetten Lussi. Lussi fungerte som et arbeidstilsyn som kontrollerte at alt grovarbeid og juleforberedelser var unnagjort før lussinatt. Her kan du høre mer om Lucia og Lussi.
I dag tenker vi gjerne at nissen kryper gjennom pipa med en sekk med julegaver til barna. I gamledager var det fjøsnissen, eller gardvorden som han også ble kalt, man trodde på. Han bodde i fjøs eller uthus på gårdene og hadde som oppgave å beskytte gården. Fjøsnissen var nok noe ganske annet enn den moderne julenissen. Mona Beate forteller mer i lydklippet under.
Siste innslag i julekalenderen før helgen tar for seg julenektradisjonen. Å sette ut julenek er en gammel norsk juleskikk som den dag i dag praktiseres. Det første juleneket vi vet om ble beskrevet av Erik Pontoppidan i 1753, men allerede da ble det omtalt som en gammel skikk. Det finnes mange teorier om hvorfor man satt ut julenek. Her kan du høre Hilde Serine fortelle mer om denne skikken.
Under julefeiringen skulle ingen rom i huset stå mørke og kalde. Dette krevde mye oppvarming, og det å hente ut vedlasset fra skogen var tungt men nødvendig arbeid. Dette var det mannen i huset som stod for. Juleveden skulle være tørr og kraftig, fortrinnsvis av bjørk og furu. Også til veden var det knyttet overto – veden ville brenne mye bedre om den ble den hugget på voksende måne og helst med løvet på. Her kan du høre Mona Beate fortelle om juleved.
Å pynte til jul har vært en tradisjon i mangfoldige år, også før juletreets tid. Etter storrengjøringen ble ornamenter og dekorasjoner tegnet med kritt på den gjenværende soten på veggene. Noen risset også inn ornamenter på veggbord og bjelker. Likevel var det julebordet dekket med hvit duk og massevis av mat som var den viktigste julepynten. Hør Hilde fortelle mer om julepynt under.
Før i tiden var baking kvinnenes ansvar, og arbeidet foregikk i eldhuset som gjerne lå et stykke unna resten av husene på gården grunnet brannfaren. Flatbrød ble bakt i god tid før jul fordi det holdt seg godt og lot seg lagre over lengre tid på stabburet. Når julefeiringen nærmet seg ble det i tillegg bakt lefser og annen høytidsbakst som var laget av finere mel enn hverdagsbaksten. Hør Hilde Serine fortelle mer om baketradisjonen her.
Støping av lys var en tidkrevende prosess. Stearin kom først på 1800-tallet og før dette brukte man talg, hovedsaklig av får, som man dyppet veken i. Det var mye overtro forbundet med dette. Hør Hilde Serine fortelle om lysstøping i innslaget her.
Å brygge øl til vintersolverv er en gammel tradisjon. Selvbrygget øl fantes i de fleste hjem, noen steder med alkohol og andre uten. Bryggingen startet som regel en eller to uker før jul, på voksende måne og flo sjø. På solvervdagen skulle ølet være klart til å smakes på – godt øl var viktig for omdømmet! Hør Mona Beate fortelle om denne gamle tradisjonen på Radio Prime under.
I dag tar Mona Beate for seg temaet slakting. Slakteprosessen begynte allerede om høsten og var nok en langt mer brutal affære enn den som er vanlig i dag. Hør innslaget fra Radio Prime under.
Anno 2016: DeltakereDe vet ikke så mye om 1700-tallet, men de har googlet litt! Her er en smakebit på den nye sesongen av Anno NRK, som begynner 1. januar.En liten feil har sneket seg inn i teksten. Maren er gründer og yogainstruktør, og ikke yogagründer
Posted by NRK on 15. desember 2015
Som du kanskje har fått med deg har den populære TV-serien Anno i år blitt spilt inn på Isegran i Fredrikstad. Rett over nyttår kan du følge serien på NRK. Til vår store glede har landsbyen fått stå, og hver lørdag i sendeperioden fra 9. januar til og med 5. mars vil vi holde Anno-landsbyen åpen for deg!
|
|
|
Vi gjenskaper Anno 1721 i de faktiske kulissene der store deler av serien ble spilt inn. På Isegran er det etablert en gate med historiske bygninger. Sammen med de andre bygningene utgjør de nå Anno-landsbyen. Her bodde de 14 deltagerne, og hit kan du komme og leve deg inn i det de opplevde i Anno. Anno-porten holdes åpen hver lørdag kl. 11.00 – kl. 15.00 i sendeperioden 9. januar til og med 5. mars.
Aktivitetstilbud:
Billetter:
Inngangsbilletten koster kr. 300 for familier (maks fire personer) og kr. 80 for enkeltbillett. Alle aktiviteter er inkludert i inngangsbilletten. Eventuelt kjøp av mat, samt kjøp i krambod kommer i tillegg.
Åpningstider:
Lørdagene 9. januar, 16. januar, 23. januar, 30. januar, 6. februar, 13. februar, 20. februar, 27. februar og 5. mars kl. 11 – 15.
Kart over Anno-landsbyen. Klikk for å forstørre.
Les om deltakerne i årets Anno-utgave –>
Se Annos programside på NRK.no –>
Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!
