I anledning grunnlovsjubileet satt Borgarsyssel Museum sommeren 2014 opp utstillingen 1814-2014. Østfoldingers opplevelser av krig og okkupasjon.

I utstillingen kunne du bla i motiver som kan knyttes til 1814 og til perioden 1940-45, sammenlignet med bilder av de samme motivene i dag. Vi tilgjengeliggjør nå seks av bildesammenligningene her.

Dra i «håndtaket» fra midten av bildet og ut til en av sidene for å vise motivene.

Kirkegata skole 1945/2014

Veisperring og skyteskår utenfor Kirkegaten skole i 1945. Under okkupasjonstiden var byen preget av tyske installasjoner. I alt 6 privathus, 16 hoteller /forsamlingslokaler/ foreningslokaler, 10 garasjer/lagertomter og 14 kommunale eiendommer ble beslaglagt for å huse tyskere. I tillegg anla tyskerne flere bunkere.

Annekset ved Folkets hus/SA-bygget 1940/2014

Bildet er tatt 12.april 1940 og viser en tysk vaktsoldat ved Folkets Hus, utenfor det såkalte annekset. I 1975 ble annekset revet til fordel for SA-bygget. I 2011 flyttet lokalavisen til nye lokaler i Festiviteten og i dag er de tidligere SA-lokalene huset av Sport Club Sarpsborg.

Sarpsfossen sett fra Borregaard ca. 1700/2014

Foto: Østfold fylkes billedarkiv. Nyfotografering: Hege-B Lindemark.

Sarpsfossen sett fra Borregaard over mot Hafslund. Maleriet er av Jacob Coning (1648-1724) og er malt rundt 1700. I forgrunnen ser vi Borregaard før jordfallet i 1702, i bakgrunnen hovedbygningene på Hafslund med tårn og tre fløyer. Langs østsiden av fossen ligger også de fleste saghusene. Mot sydøst ser vi Vetatoppen i Borge. Det originale maleriet er forsvunnet, men en eldre eies av Borgarsyssel Museum. I dagens fotografi ser vi store endringer langs fossen. De to industrigigantene på hver side tar mye av utsikten.

Sarpsfossen sett fra Hafslund midten av 1800-tallet/2014

Foto: Østfold fylkes billedarkiv. Nyfotografering: Hege-Beate Lindemark.

Sarpsfossen sett fra Hafslund over mot Borregaards side av fossen. Maleri fra 1800-tallet og er malt av Joachim Frich (1810-1858). I dagens fotografi ser vi store endringer langs fossen. De to industrigigantene på hver side tar mye av utsikten. Det har også kommet både veibru og togskinner over fossen.

Skipet Margina ved Sandesund havn 1945/2014

22.mai 1945 ankom skipet Margina fra Danmark havnen i Sandesund med matforsyninger. Den tidligere så travle og folksomme havnen er i dag erstattet av et nesten folketomt område, men flere av de gamle bygningene står den dag i dag. I bakgrunnen ser vi Sandesundbrua. Brua ble bygget i 1978 og er med sin totale lengde på 1 528 meter, Norges tredje lengste bru. Brua strekker seg fra Alvim i Sarpsborg til Årum i Fredrikstad. Kommunegrensen går omtrent midt på brua.

Veisperring ved Sandesund 1945/2014

Fotografiet fra 1945 viser en tysk veisperring i Sandesund under 2. verdenskrig. Lagerbygningen med buede porter står den dag i dag, dog uten fullstendig tak.

Det er kaldt om dagen, men også vidunderlig vakkert. Se kulturlandskapet på Storedal i vinterdrakt. Alle bildene er tatt av Storedals kyndige gartner Vidar Krog Kristiansen.

I disse vinterdager er det flere av oss som opplever større og mindre utfordringer når vi skal forflytte oss fra sted til sted. Togskinner fryser i stykker, brøytemanskaper får ikke vært alle steder på en gang og selv vi under 70 svelger stoltheten og spenner på oss brodder når holka glinser truende. Likevel kommer vi oss som regel fram, uten at det tar flere dager. Slik har det ikke alltid vært.

I året 1303 satt kong Håkon V Magnusson (sønnesønn av Folkenborgs Håkon IV Håkonsson) i Tunsberg og utstedte flere lovbestemmelser. En av disse var en stadfestelse av en skipan (forordning) som han hadde utstedt noen år tidligere sammen med broren Eirik, og «med råd og samtykke av erkebiskopen, biskopene og alle de andre beste menn i riket». Hovedbudskapet var at det skulle opprettes vertshus (tafernishus) ved alle landets hovedferdselsårer, både til vanns og til lands. Vertshusene skulle etableres for hver hele og halve dagsreise, og det skulle være mat og drikke og hestefôr å få kjøpt der. Som en hovedregel skulle de anlegges på kongens egen grunn. Vertshusene skulle dessuten merkes med skilt som fortalte hva slags øl som var til salgs.

På denne tiden var det først og fremst kongen og hans embetsmenn, samt biskopene, som hadde behov for å reise. Kongemakten trengte å få ut mineraler og metaller til en nærliggende havn, embedsmenn reiste rundt for å kreve inn skatt, og biskopene reiste på visitas. Helt fra middelalderen var bøndene pålagt å skysse kongen og hans menn når disse var på reise rundt i landet. Skyssvesenet var en offentlig institusjon som ble opprettet for at de viktige personene skulle komme seg fram.

Skyssvesenet i middelalderen

Skyssvesenet i middelalderen var avgrenset til friskyss (gratis reise) for dem som reiste med kongen eller kirkens overhoder. Skyssplikten ble en plage for bøndene, særlig etter at den i 1591 også kom til å omfatte alle personer i kongelig eller kirkelig tjeneste, foruten alle adelsmenn og deres familier. Allerede i slutten av middelalderen finnes bestemmelser om at det skulle være gjestgiverier langs veiene med visse mellomrom. Slike Gjestgiverier var «ikke alene forbunde til at selge Øl, Brennevin og andre førnødne Ting til de Reisende, men også at besørge dem med Skyss.»

Vi hører for alvor om skyssvesenet fra 1600-tallet og framover. Borgerskapet vokste fram og næringslivet utviklet seg raskt, særlig innen trelast og bergverk. En kongelig forordning fra 1600-tallet slo fast at det
«paa hver tredie Miil forordnes en smuk formuendes Mand paa en god, beleilig Gaard ved Alfareveien til Lands, saa vel ogsaa til Vands det næste Søkanten skee kan, Som kan holde Gastgiveri, saa den reisende kan bekomme nødtørftig Øl og Mad, samt Logement og Natteleie».
Gjestgiverne og deres familier fikk et særskilt vern, blant annet dobbel erstatning for tyveri og dobbel mannebot, foruten at de ble fritatt for skyssplikt, krigstjeneste og deltagelse på tinget. Dessuten kunne en gjestgiver med loven i hånd ta vesentlig høyere pris enn det som ellers var vanlig for mat og øl.

Skysstasjonen Vegger gård i 1902. Her blir det flagget med unionsflagget med sildesalaten øverst i hjørnet. Fra Hobølboka III s. 187.

Når det nærmer seg 20 kuldegrader kan det være fristende å bli under dyna. På kalde dager som denne er det irriterende å skrape is av bilrutene eller vente på forsinkede tog. Men mange av oss kan sette i gang parkeringsvarmeren før man går ut av døra, og når toget først kommer er det godt og varmt i kupeen. Slik var det ikke i gamledager!

Skyssloven av 1816 omorganiserte skysstellet fra naturalskyssplikt til skysstasjoner. Dermed ble bøndenes plikt til fritt å skysse embetsmenn ble avskaffet. Både amtmenn og kommunestyrer tok initiativet til å få opprettet flere skysstasjoner. En skysstasjon var en offentlig subsidiert gård der de reisende kunne få hest eller vogn for sin ferd videre, og ofte også losji. Personer som kunne vise skysspass (også kalt befordringspatent) fra kongen eller kongelig myndighet, skulle likevel fremdeles ha rett til fri skyss. Alle andre skulle heretter betale en viss offentlig takst for hver mil og hest.

Eidsivaretten sa at biskopen hadde rett til 15 hester om sommeren og åtte om vinteren. For kongen var det ingen begrensning. Private reiste med egne hester og doninger. De fleste småbønder hadde små, nøysomme hester, spesielt til skyssbruk, bortsett fra i gode jordbruksdistrikter på Østlandet. Størrelsen lå i gjennomsnitt på 125 cm. i mankehøyde, som i dag regnes for en mellomstor ponni (f. eks. islandshest). Store tunge hester var for dyre å fore og mindre anvendelige langs landeveien. Den mest utbredte vogntype på denne tiden var den enkle tohjulte kjerre, helt uten fjærer. Den hadde plass til to personer og litt bagasje.

Faste skysstasjoner hadde hester klare kontinuerlig, mens tilsigelsesstasjoner måtte skaffe hester hos lokale bønder når reisende ankom. Dette kunne gjerne ta to til tre timer. Flere steder var det mer enn en dagsreise mellom de faste skysstasjonene. Rundt år 1900 var det skysstasjon blant annet på Vegger gård i Tomter, Hobøl. Denne gården var også dragonkvarter, og hadde derfor plikt til å ha ekstra mange hester i beredskap. Dette førte til såpass stor økonomisk belastning at de etter hvert sa opp som skysstasjon. Stasjonen ble da flyttet til Føsker gård, litt lenger unna Tomter sentrum.

Utover på 1800-tallet reiste stadig flere turister og privatpersoner med skyss. Veinettet var ikke betraktelig utbygget, og i Hobøl i 1880 var lengden på hovedveier 32 kilometer og bygdeveier 49 kilometer.

Etter hvert som jernbanebyggingen skred fram ble det nye forandring i reisetrafikken. Da Tomter stasjon åpnet i 1882 førte den stadig økende persontransporten til at flere ankom Tomter med tog, og hadde behov for hesteskyss videre, blant annet til Enebakk.

Det er ganske langt fra Tomter stasjon til Føsker gård, så folk som skulle videre med hest og vogn måtte gjerne sitte et par timer og vente på stasjonen, mens en i følget gikk til Føsker og skaffet hest. Stasjonsfrua begynte derfor å servere smørbrød og kaffe på venterommet på stasjonen. Avstanden var likevel lite praktisk, så rundt år 1910 ble skysstasjonen flyttet til Brødholt gård i Tomter sentrum.

Tomter sentrum sett fra Gulbringa, 1912. I bakgrunnen kan man se stasjonen, Tomter gamle skole og Fredensborg (den gule butikken). Fra Hobøl bygdebok III, s. 292.

Det ble stadig vanligere å reise med skyss som privatperson utover på 1800-tallet, og med åpningen av Østre linje i 1882 ankom flere og flere personer med tog til tettstedene.

1882-83 reiste 3400 personer fra Tomter stasjon, og antallet ble nesten tidoblet til 33 422 i 1918-19. Mange av de reisende hadde behov for hesteskyss både til og fra stasjonen, og skysstasjoner ble dermed anlagt i nærheten av stasjonene.

Tidlig på 1900-tallet kom det en lov om at skysstasjonene skulle få en viss økonomisk kompensasjon for arbeidet og utlegget de hadde med ekstra hestehold. På Brødholt ble en del av denne betalingen en avtale om at gården skulle få postruta til Enebakk. Harald Brødholt på Brødholt gård og Georg Brødholt på Brekke gård delte på denne oppgaven. De hentet sekkene med post som kom med toget, og kjørte post til om lag 90 mottakere helt opp til Flateby. Det hendte det var verdipost i sekkene, og i tillegg ble lønningspenger kjørt ut hver fredag, så de som kjørte posten var pålagt å være bevæpnet med pistol.

Langs ruta var det minst 20 grinder som skulle lukkes opp og igjen. Det var ikke alltid grindgutter på plass, så den som kjørte vogna måtte åpne og lukke grindene selv. Postvogna hadde tillatelse til å ha med én passasjer, og Harald Brødholt kunne fortelle at en gang han var ute med posten hadde han med en passasjer som begynte å bli utålmodig. Ved en av de mange grindene gikk Brødholt av vogna for å åpne, men før han selv fikk kjørt hesten igjennom hadde passasjeren tatt tak i tømmene og smattet på hesten for å få den til å gå igjennom slik at Harald bare kunne lukke grinden igjen bak dem. Men de lange tømmene viklet seg fast i vognhjulet, og ble dermed strammet slik at hesten begynte å rygge. Den rygget vogna ut i grøfta og opp mot et tre, slik at både hest og vogn ble sittende bom fast. Dermed måtte de få fatt i hjelp, så de fikk løftet hjulet av vogna, viklet løs tømmene, løsnet hesten, satt hjulet på igjen og dratt vogna opp på veien. Den utålmodige passasjerens lettvinte løsning endte opp med å koste dem flere timer (fortalt sommeren 2015 til Ingrid Brødholt av Harald Brødholts (d.e) sønn; Ottar Brødholt, født 1916).

Vi får i denne firedelte serien av innlegg lære mer om hvordan utbyggingen av infrastrukturen påvirket reisemulighetene. Vi har nå publisert tre av fire deler. Følg med for den siste delen.

Østfoldmuseenes årsprogram for 2016 er nå klart. I år finner du ikke mindre enn 140 opplevelser på våre åtte museer! Bla i årsprogrammet nederst på denne siden.

Det er vanskelig å trekke frem godbiter fra dette omfangsrike årsprogrammet, men det er en del nytt å merke seg, i tillegg til en rekke faste konsepter som du sikkert vil kjenne igjen.

ANNO 1721 kommer vi ikke utenom. Hver lørdag fra 9.januar til 5.mars kl 11-15 kan du oppleve 1700-tallet på øya Isegran i Fredrikstad. Det vil også være aktiviteter med 1700-tallet som tema i Gamlebyen både på lørdager og søndager i samme periode. Du kan blant annet forsøke å ta Borgerbrevet – altså kvalifisere til å bli borger i Fredrikstad by.

Kunnskapens Borg 2016. Sarpsborg feirer 1000 år i år og Borgarsyssel museum kan presentere en helt ny foredragsrekke som vi har kalt «Kunnskapens Borg»,  der vi i hovedsak har invitert foredragsholdere som er kapasiteter på formidling av middelalderhistorie og arkeologi. En av de virkelige godbitene er foredraget «1000 års historie på 100 minutter» med professor Frank Aarebrot den 4.februar.

Åpent museum. Kystmuseet Hvaler fortsetter med sine populære arrangementer under vignetten Åpent museum hver andre onsdag i måneden og inviterer til foredrag, kulturhistoriske vandringer, konserter mm.

Vi trekker også fram Søndag på museet på Rød herregård og Fredriksten Festning i Halden,  Gjestespill på Elingaard, Elingaard Herregård i Onsøys  populære konserter og ikke minst våre store populære arrangementer som Barn og dyr, Smaalensmarken, Barnas Isegran  – og alle julearrangementene i desember.

Du kan bla i årsprogrammet på Issu eller laste det ned som PDF ved å klikke på lenken.

Årsprogrammet ble også distribuert som innstikk i Amedias aviser i Østfold den 19.januar til ca 72.000 abonnenter. I Sarpsborg får alle husstander som ikke har takket nei til reklame også avisen m/Årsprogram-innstikket.

Om litt kan du også plukke det opp på ServiceTorg (kommuner i Østfold), bibliotekene,  turistkontor og en rekke hoteller. Og selvfølgelig – på våre museer. Takk til Griff Kommunikasjon for vel utført oppdrag med å lage årsprogrammet.

Vi håper å se mange publikummere hos oss i år, både gamle og nye! Østfoldmuseene –  vi fornyer og forundrer! 

Halden historiske Samlinger mottok i 2007 en ringperm med fotografier fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen via Halden kommune. Fotografiene er tatt i 1949 som dokumentasjon i forbindelse med et reguleringsplanarbeid utført av arkitektfirmaet Gegenbach og Mollø-Christensen.

Vi har nå fotografert de samme gatepartiene på nytt slik de fremstår i 2014. Det har ikke vært lett å treffe med nøyaktige samme vinkel og perspektiv, men noen av bildene viser likevel utviklingen som har vært i gatebildet fra 1949 og fram til i dag.

Under har vi samlet et utvalg av fotografiene. For å sammenligne bildene kan du dra i «håndtaket» på midten av bildet og ut til en av sidene. Klikk på ikonet øverst i høyre hjørne på hvert bilde for å vise i fullskjerm og klikk Esc for å lukke fullskjermvisning.

Oscarsgate sett fra sør nedenfor Kristian Augusts gate. Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen (1949).

Os allé

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen(1949).

Busterudgata fra nord

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen (1949).

Repslagergata ved den gamle Bokhandler Andersens gård

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per henrik Scheen (1949).

Oscarsgate sett fra nord ovenfor Kristian Augusts gate

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen. (1949).

Krysset Teatergata og Violgata mot Storgata

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen (1949).

Halden bad

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen (1949).

Hagegata mot Torgny Segersteds gate

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen (1949).

Borgergata østre del mot Spinnestredet

Foto til venstre: Espen Nordenhaug (2014) Foto til høyre: Fra sivilarkitekt Per Henrik Scheen (1949).

Hvis du ikke rakk å skaffe deg billett til «Kunnskapens Borg 2016: 1000 år på 100 minutter med Frank Aarebrot» har vi et plaster på såret. NRK Østfold kommer nemlig til å sende hele foredraget via sine nettsider. Det betyr at du kan oppleve Frank Aarebrot hjemme!

Sendingen kan sees på NRK Østfolds nettsider den 4. februar fra kl. 19.00.

Friluftsmuseet på Borgarsyssel Museum består av bygninger fra flere steder i Østfold. Da museet ble etablert i 1921, skulle det vise tverrsnitt av området når det kom til materiell folkekultur. Dette ble løst ved å flytte eldre bevaringsverdige bygninger fra ulike steder i fylket til museet.

I kartet kan du gjøre deg kjent med friluftsmuseet og lese mer om bygningene. Klikk på ikonene for å åpne informasjonsvinduet. Klikk deretter utenfor vinduet, hvor som helst på kartet, for å lukke.

Vil du lære mer om friluftsmuseet på Borgarsyssel? Fordyp deg i artikler ved å trykke på knappen under. Husk at du også kan utforske dette mens du er på museet med din mobiltelefon. Trykk på «Utforsk museene» nederst i venstre hjørne på nettsidene våre og finn fram ved hjelp av kartet.

Nå kan du oppleve en helt unik Anno-bursdag på Isegran!

Bursdagene holdes i ildhuset, det fyres i peisen og settes istand for en annerledes bursdagsfeiring for barna. Alle får kostymer og sminke på ekste 1700-talls vis, vi har rebusløp, sverdkamp og fotoshoot, med mer.

Maks 20 barn per bursdag.

Priser:
2 timers bursdag koster fra 3500 kr – inkluderer mat, drikke og aktiviteter.
Kake kan man ta med selv. Ukedager og helg.

Kontakt:
Lillian Thorbjørnsen Greni
Telefon 40842454
Epost Lillian@lillisverden.no

Lørdag 9. januar – i forbindelse med den første av til sammen 9 planlagte Anno-lørdager på Isegran – åpnet Minemagasinet dørene i begge ender – med to nye og spennende konsepter:

Og det er med stor glede vi nå kan annonsere Cafe Isegran – i samme lokaler som Cafe Galeien var tidligere, og Skipshandel Isegran i motsatt ende, der museet hadde resepsjon og museumsbutikk tidligere.

Driften av Cafe Isegran er et samarbeid med driverne av kjente og kjære «Moromors Cafe» i Gamlebyen, og vil ha åpent lørdager og søndager fremover.

Maritime Center Fredrikstad AS har sammen med Najaden AS startet selskapet Isegran drift AS ( ideelt selskap), og det er dette selskapet som sammen med Isegran Cafe og Seilskuteforeningen vil drive Isegran skipshandel, utleie, aktiviteter og servering på Isegran fremover. Selskapet vil også samarbeide tett med Østfoldmuseene – Fredrikstad Museum og Visit Fredrikstad & Hvaler. Vi gleder oss!

I vakre kulturhistoriske omgivelser, omringet av Najaden – norges tredje fullrigger, Maritime Center med båtbyggere i aksjon, museumshavna med mange flotte båter, Anno-landsbyen med aktiviteter hver lørdag i sendeperioden (9. januar – 5. mars), Renessansehagen og det gule Isegranhuset, og spennende og unike utleiemuligheter for deg og din bedrift eller ditt selskap.

Vi ønsker samtidig velkommen til våre innholdsrike Anno-lørdager på Isegran!

Isegran fylles med aktiviteter hver lørdag i sendeperioden fra 9. januar – til og med 5. mars 2016 kl. 11.00 – 15.00.

Her kan du oppleve Anno-bydelen med levende aktiviteter, med oldermenn, aktører og deltagere fra serien.

Det var vår kollega, arkivar ved Halden historiske Samlinger, James Ronald Archer som løste gåten fortere en svint.

Archer skriver i en e-post til Østfold fylkes billedarkiv:
«Den var for enkel! Dette viser Magnus Andersens gokstadskipsreplika «Viking» før overfarten til Amerika (Chicago) i 1893. Målet hans var Den Columbianske verdensutstilling der for å vise at det var vikingene som var først ute med å krysse dammen, ikke en viss italiensk sjøfarer. Etter sjøsettingen i Sandefjord (der må her understrekes at Magnus Andersen var larviksmann…) og utrustning i Oslo, gikk den første turen rundt kysten til Bergen, mellom 9. april og 21. april, og deretter videre over Atlanteren uten problemer, og med misunnelsesverdig suksess i Statene. Bildet er dermed fra den perioden, og ikke senere, for skipet kom aldri tilbake til gamlelandet. Det betyr samtidig at det vanskelig kan være Christian Larsen som har tatt bildet. Skipet finnes for øvrig fortsatt en times drosjetur vest for Chicago.»

Nei, ganske riktig kan ikke Larsen ha fotografert skipet i 1893, da var han bare 11 år! Men Larsen ble født i ei nabobygd til Sandefjord, og gikk i lære hos fotograf i Tønsberg. Han arbeidet rundt århundreskiftet hos fotograf Dahl i Sandefjord. Kan han ha fått negativet hos sin arbeidsgiver fotograf Dahl, derav navnet på negativet («Gamle uteplater»), og tatt det med seg som et minne da han siden flytta over fjorden til Østfold? Og derfor viser bildet «Viking» fotografert ved kai i Sandefjord april 1893?

På Digitalt Museum fins det flere fotografier fra «Vikings»s ankomst i New York i USA, også noen bilder av «Viking» i Pipervika i Oslo. Men ingen fra Sandefjord. Vi bør nok sende steds-spørsmålet over til våre venner i Vestfoldmuseene.

Stor takk til James for hjelp, også stor takk til Morten Hagen som i kommentarfeltet til Digitalt Museum gjorde oss oppmerksom på at dette bildet  aldeles ikke kunne være fotografert i Sarpsborg og at også tidspunkt var feil.
_____________________________________________________

Vi trenger din hjelp! Her er et uidentifisert fotografi fra samlingen til Østfold fylkes billedarkiv som er publisert på Digitalt Museum. Det er fra negativarkivet til fotograf Chr. E. Larsen. Han var fotograf i Sarpsborg fra 1913. På negativet er det notert «Gamle uteplater». Det er både norske flagg med sildesalat og amerikansk flagg. Andre spor er et høyt tårn i bakgrunnen.

Kan det være et arrangement i forbindelse med Sarpsborg bys 900-årsjubileum i 1916?

Årsmelding for 2015 foreligger nå og kan lastes ned som PDF.

Under kan du lese forordet.